Av Bent Hylleberg Bent Hylleberg, fra Baptist.dk etter tillatelse
På 1700-tallet nektet flere foreldre å døpe sine nyfødte barn, slik loven krevde innen åtte dager. Kongen beordret at prestene i København – i hemmelighet – skulle finne ut hvor mange det var. Det var «dusinvis av foreldre».
Simon og Maren Bølle
Blant dem var Simon og Maren, som fra 1739 ledet en husgruppe. Han brøt også loven på to andre måter: Han holdt nattverd og forrettet en vielse. Dette viser at han ønsket å opprette en «frikirke» som ikke ville ha noe fellesskap med den lutherske – «frafalne» – kulturkirken.
Kongen utstedte tre lover for å styre det oppvåknende lekfolket. Den første tillot at dåp kunne utsettes i seks uker. Hvis loven ble brutt, måtte familiene reise til fristaden Fredericia – eller bli forvist. Den andre beordret at husmøtene skulle kontrolleres av prestene. Den tredje omhandlet direkte døpere: «Reskriptet av 5. mars 1745 mot separatister og anabaptister».
Fra nå av fikk ingen lov til å «bo og oppholde seg i dette landet som har falt i anabaptistisk villfarelse og ikke ønsker å få barna sine døpt i henhold til loven innen 8 dager etter at de er født». Hvis døperne brøt loven, ble de forvist til de frie byene, hvor de «må underkaste seg før påske 1746». Hvis de nektet, ble de «satt i tukthuset».
Skjebnen til Simon Bølle og den lille København-menigheten på rundt 20 medlemmer har forsvunnet i mørket.
Anniken og Søren Bølle
I Norge var det annerledes med Søren Bølle og hans store menighet. Han ble teologisk kandidat i København i 1740. To år senere ble han døpt sammen med åtte andre i Drammen, hvor de grunnla en frimenighet. Hans tre lovbrudd er påfallende like Simon Bølles.
Det førte til en nytteløs «gjenopplæring» i fengselet i Oslo. I 1743 døpte han 25 voksne i elven ved Drammen. En av de unge kvinnene døde, og han begravde henne i hagen. Konsekvensene var katastrofale. Menighetens ledere ble forvist som «forførere og opprørere», hvorpå de søkte tilflukt i de frie byene. De ble seilt til Fredericia, hvorfra de ble forvist. Det samme skjedde i Fredrikstad: «En mann førte oss straks ut av byen og lot oss gå hvor vi kunne, fremmede og fattige».
Resolutt reiste de til Drammen igjen for å bringe menigheten til Altona på et skip de selv leide. Listen over emigranter i Drammen telte 101 døpte og 27 barn – men nå nektet bystyret dem tillatelse til å reise.
Hvem var «bøllene»?
Myndighetene skilte deretter utspekulert menighetens medlemmer. De utviste syv ledere med familiene deres, mens resten skulle bli værende i Drammen, hvor «de med tiden kunne bli ledet tilbake på rett vei ved fornuftige læreres oppbyggende oppførsel». Døperne tok saken i egne hender.
Midt på natten forlot de Drammen for å seile etter de andre. To uker senere oppholdt 60 døpere seg i Altona, inkludert «kvinner og barn». Heller ikke her fikk de fred. Etter nok et bryllup i menigheten beordret kong Christian VI alle døpere å forlate «Fristaden» (!).
Byens leder endret kongens ordre på døpernes anmodning hvis de ønsket å fjerne alle særtrekk: Langt skjegg, belter rundt livet og de hvite dressene. De ble fratatt sin ytre identitet. Menigheten gikk i oppløsning etter 1744.
I 1747 utstedte kong Fredrik V en lov som endret Altonas status. Døperne fikk innrømmelser som ga dem noen av rettighetene som Bølle-brødrene hadde kjempet for å innføre i København og Drammen. Men da var det for sent. Noen dro til Drammen, hvor de etter omskolering gikk inn i statskirken. Andre flyttet rundt i Slesvig. Søren Bølle døde i Altona på 1780-tallet, hvor «noen veldedige familier ga ham en viss hjelp årlig».
Statsledere har ofte forsøkt å beholde makten ved å begrense andres frihet – under dekke av kristen fromhet. Skjer dette også i Europa i dag, hvor «kristne land» prøver å utøve tankekontroll? Kan åndelig liv reguleres med makt?
Artikkelen er en av flere artikler som vil komme på Baptist.no i løpet av 2025 knyttet til 500-årsjubileet for døperbevegelsen. Artiklene publiseres på de danske baptister nettside og magasin, baptist.dk og skrives av Bent Hylleberg og Christian Bylund. De tre første artiklene handler om forløpet til døperreformasjonen med spørsmålet om religionsfrihet om,ed i denne artikkelen religionsfrihet, i den neste om kirken i forhold til samfunnet. Den femte artikkelen handler om kårene døperne fikk i Danmark-Norge. Artikkelene er oversatt og gjengis med tillatelse.
