Markus 7, 31-37
"Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale."
Refleksjon:
Jesus sprenger grenser. De førte en døvstum mann til han, og Jesus tok mannen vekk fra folkemengden for å gi ham full oppmerksomhet. Han stakk fingrene i ørene hans, og tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, og sa «Effata!» som betyr «Lukk deg opp.» Straks kunne mannen både høre, og snakke rent.
Har du ett rom i ditt liv som er låst, stengt og spikret igjen. Ting du skammer deg over er stuet vekk der. En kjellerbod som ingen slipper inn i, som du har stengt av, for det som er der er for vanskelig å håndtere. Å ta i det smertefulle er ikke enkelt. Da synes det enklere å fornekte. Å sette på nok en hengelås for å holde døra igjen. Men uansett hvor stengt rommet er, så siver det ut i ditt liv og preger deg. Uansett hvor hardt du prøver å glemme så forsvinner det ikke. Mannen som møtte Jesus hadde gode venner som visste hva han trengte, og Jesus ble invitert inn i hans mørkeste rom.
Reflekter:
Oppsøk en du har tillit til, en borte fra mengden, og snakk fortrolig om det vanskelige. Prøv å sett ord på det vonde, på skammen, overgi det til Jesus. Og Jesu ord kommer også til deg «Effata» Den stengte kjellerboden lukkes opp og frihetens og håpets lys strømmer inn.
