Matteus 18, 12-14
"Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt."
Refleksjon:
Jesus spør: «Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier?» Selvfølgelig gjør han ikke det! La nittini sauer som du har kontroll på være alene igjen i fjellet, er jo galskap. Ingen hyrde med respekt for seg selv ville engang tenke tanken. Var du gjeter, måtte du regne med tap. Den bortkomne sauen er nok død, vi får ta vare på de som lever.
Gud er som denne tåpelige hyrden. Guds kjærlighet kaster all forsiktighet over bord, for å oppsøke den manglende sauen. Vi kan lett tenke at Gud er god mot de som er gode, og nådig mot dem som følger hans vilje og bud. De som ikke gjør det, som vandrer bort, er rett og slett ferdige. Man må jo bare regne med tap.
Nei, Gud klarer ikke engang tanken på at noen kan bli borte, han kan ikke forsone seg med at så mye som en har gått tapt. Han er som denne ufornuftige hyrden. Gud elsker irrasjonelt, overstrømmende og han risikerer alt for å finne den som er kommet bort.
Reflekter:
På hvilke måter har du fått nyte godt av Guds grenseløse og overstrømmende kjærlighet?
