Matteus 7:21, 24-27
«Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»
Refleksjon:
Teksten utfordrer oss til å handle på de gode nyhetene. Hva bygger du livet ditt på? Din sjel er ditt sentrum, det sted der du er mest deg selv, mest autentisk og ekte. Det er ditt kontaktpunkt med Gud. Der finner du energien som underbygger og informerer alle de andre områdene av ditt liv: det fysiske, psykologiske, emosjonelle, relasjonelle og åndelige. Sjelen er det viktigste, men også den del som er vanskeligst å gripe av hvem vi er.
Jesu lignelse forteller: om vår sjel har grodd dype røtter i Gud, så vil vi følge og leve i Guds gode intensjoner, hans ord og omsorg for oss, og da kan vi stå imot alle slags omstendigheter. Dette betyr ikke, at de kloke, de med gode, faste og dype røtter i Gud, aldri vil oppleve storm og flom.
I Jesu lignelse, så opplevde begge bygningsmennene at regnet og stormen kom. Selv den kloke som hadde bygd godt, med dype røtter i Gud og ett liv lyttende til Ordet opplevde uværet, som jo er et bilde på alle prøvelser og fristelser og vanskeligheter vi møter i livet. Men om selve sentrum av ditt liv er knyttet fast til Gud, så vil stormene og flommen fortsatt kunne komme, men de vil ikke klare å ødelegge deg.
Reflekter:
Hva bygger du egentlig livet ditt på?
