Av hovedstyreleder Sten Sørensen
Vi lever i en tid der ord og holdninger ofte polariserer. Det har faktisk økt de siste årene. Derfor trenger verden å se en annerledes kjærlighet. En kjærlighet som ikke speiler det vi møter, men den vi tilhører!
Jesus kaller oss ikke bare til å elske våre venner eller dem som deler vår tro. Han kaller oss til å elske også dem som står oss imot, som tenker annerledes, og til og med dem som sårer oss.
Det er ikke menneskelig mulig. Men det er nettopp derfor fiendekjærligheten vitner om Gud. Den peker bort fra vår egen kraft og mot den kjærligheten som ble vist på korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Luk 23, 34.
Når vi velger å be for våre fiender, når vi møter urett med mildhet og sinne med fred, blir vi levende eksempler på evangeliet vi forkynner. Da får mennesker et glimt av hvordan Guds rike ser ut i praksis.
Fiendekjærlighet betyr ikke å godta urett eller fornekte smerte. Det betyr å la Gud være dommer og selv velge kjærlighetens vei. Det handler om å bære Kristi sinnelag inn i konflikter, relasjoner og kulturer – og tro at kjærlighet forvandler.
Som kristne er vi sendt for å vitne om denne kjærligheten. Vår oppgave er ikke å vinne debatter, men å vinne hjerter! Derfor begynner det nye livet alltid i hjertet – der Gud lærer oss å elske slik han elsker.
Fiendekjærlighet er vanskelig. Den koster. Men det er den kjærligheten som ligner mest på Jesus. Og det er nettopp der i møte med våre «fiender», at evangeliet får sitt sterkeste vitnesbyrd.
Som baptister er vi kalt til å leve dette ut i byer og bygder, på talerstoler og i nabolag. Gjennom bønn, tilgivelse og handlinger som peker på Jesus.
Fiendekjærlighet er ikke svakhet. Den er Guds kraft i menneskelig form. Og når vi våger å elske slik Jesus elsket, blir kjærligheten vår største fortrinn: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» 1 Joh 4, 19.
