Av Bent Hylleberg
Døperbevegelsen oppsto i Zürich i Nord-Sveits. Byens reformator het Ulrich Zwingli. De første døperne møttes fra 1519 i en studiegruppe, der Zwingli lærte dem å lese Bibelen på originalspråkene.
Det som kom før – samtaler om tro
I 1523 initierte Zwingli 'trosdiskusjoner' på rådhuset med teologer fra den katolske kirke. Zwingli presenterte 67 teser, og skilte mellom bibelsk sannhet og kjetterier, som kirken senere tok i bruk. I 1524 sto barnedåpen i sentrum.
De som ble døpere kort tid etter hevdet at ‘barnedåp er en meningsløs, blasfemisk vederstyggelighet, i strid med hele Skriften.’ De ønsket å vise troskap mot Det nye testamente som den eneste standarden for både tanke og handling – i strid med Zwingli og bystyret, som bestemte hvilken trosform som skulle være tillatt i Zürich. Døperne måtte snu om – eller forlate byen.
Hva skjedde – dåp og flukt
Døperne, eller anabaptistene, ble i Zürich! Her døpte de hverandre ved å helle vann mens de knelte, deretter lovet de hverandre troskap og dannet en menighet etter de første kristnes eksempel. De hadde nå forlatt den moderne kirkemodellen, der kirke og (by)stat skulle være én uknuselig enhet i et gitt geografisk område. De hadde avvist statens rett til å bestemme over alle borgere i religiøse spørsmål. Kristen tro krever frihet. [Et av baptistkirkens kjennetegn var religionsfrihet for alle. Les mer i denne artikkelen: https://baptist.no/article/article/1813673]
Slik spredte anabaptistene ut i Europa.
Bruddet innebar også at baptistene selv ville spre evangeliet. Dette skal ikke gjøres gjennom politisk makt, men i kraft av deres ord og eksempel. Oppdraget deres fant sted i landsbyer nær Zürich, hvor flere hundre ble døpt på noen få uker. Her kan vi allerede se en oversikt over forholdene som sto overfor baptistene i flere århundrer: Der de forkynte evangeliet, som ble mottatt gjennom personlig overbevisning og dåp, oppsto nye menigheter, som myndighetene bekjempet med makt. Anaaptistene ble forvist, fengslet og i ytterste konsekvens dømt til døden.
Det de ble utsatt for – nye lover
På slutten av året 1525 ble de første baptistene pågrepet nord for Zürich. De ble stilt for retten – anklaget for både opprør og kjetteri – og dømt til isolasjon på ubestemt tid. I mars 1526 var dommen livsvarig fengsel. Samtidig innførte bystyret i Zürich en lov som gjorde «gjendåp» til en kriminell handling som ble straffet med døden.
Den første dødsdommen ble fullbyrdet i januar 1527, da lederen av baptistene ble druknet i Zürich. Av de 800 døpte fra byen og den omkringliggende landsbygden var det bare noen få som overlevde forfølgelsen i 1528. Keiser Karl V bestemte i 1528 at alle baptister var fredløse og kunne henrettes. Året før klarte imidlertid ‘noen av Guds barn’ å opprettholde baptistenes teologi mens de flyktet i en spesiell skrift – kjent som ‘Bekjennelsen av Schleitheim’. [Schleitheim-bekjennelsen kan leses her: https://baptistkirken.dk/wp-content/uploads/pdf/anabaptist.pdf]
Hva de ble – kirke under jorden
Anabaptistenes flukt fortsatte da keiser Charles V i 1528 bestemte at alle anabaptister var fredløse og kunne henrettes. Martin Luther protesterte ikke. Ved 'religionsfreden' i 1555 ble det fastsatt at alle kongens undersåtter skulle tro som kongen gjorde, og hvis noen nektet, skulle de ha rett til å emigrere. Det siste gjaldt aldri de fredløse baptistene. De ble et folk på flukt i Europa, som slo seg ned på steder med størst frihet. Flere tusen ble brent, hengt eller druknet i Sentral Europa innen 1555 – og det fortsatte.
Når katolikker oppsøker sine røtter, drar de til Roma. Når lutheranere gjør det, møtes de i Wittenberg. Reformerte mennesker drar til Zürich eller Genève. Hva gjør vi som baptister? Vi må ty til «naturens katedraler» der de møttes. Et av stedene der Zürichs anabaptister søkte tilflukt var i 'anabaptisthulen' i Bäretswil. I den klippehulen feiret ofte flere hundre flyktende baptister gudstjenester. Det berører å besøke stedet selv i vår tid. (Se artikkelbilde)
------
Artikkelen er en av flere artikler som vi komme på Baptist.no i løpet av 2025 knyttet til 500-årsjubileet for døperbevegelsen. Artiklene publisere på de danske baptister nettside og magasin, baptist.dk og skrives av Bent Hylleberg og Christian Bylund. De tre første artiklene handler om forløpet til døperreformasjonen med spørsmålet om religionsfrihet og denne artikkel om kirken i forhold til samfunnet. Den tredje artikkelen handler om de første dåpshandlingene. Artikkelene er oversatt og gjengis med tillatelse.
