Baptister og muslimer – før, nå og i framtiden

I dag lever muslimer og baptister side om side. Men hvordan var møtet mellom baptister og muslimer i et historisk perspektiv, det skjedde for 500 år siden.

Av Bent Hylleberg
Foto: Daniele Levis Pelusi og Ashkan ForouzaniUnsplash

Vi skal tilbake til reformasjonstidens Europa, da fiendtlige muslimer kom sørfra over Balkan og beleiret en av Europas kristne festninger – Østerrikes hovedstad, Wien. Muslimene sto da på toppen av en erobringsbølge som nå truet et av sentrene for den kristne verden.

Tidens løsninger
De store kirkene dominerte da de ulike geografiske områdene med den trosform som reformatorene ønsket å hevde og som fyrstene satte makt bak. De geografiske grensene skulle også være religiøse grenser, og innenfor dem ble ikke religiøse minoriteter akseptert. I det lutherske området var det for eksempel ikke plass til andre enn lutheranere. I beste fall fikk minoritetene rett til å emigrere. I verste fall ble de bekjempet, forfulgt og drept. Slik behandlet de store kirkene datidens jøder, muslimer og døperne

Martin Luther var overbevist om at hans nye evangeliske tro var den eneste sanne form for kristendom. Han betraktet både baptistene, jødene og tyrkerne [muslimene] som djevelens verktøy som ville ødelegge reformasjonen (Martin Schwarz Lausten: Reformationen, jøderne og tyrkerne, i «Reformationen. 1500-tallets Kulturrevolution», 2017, s. 265ff). Og han endte opp med å kalle jødene 'dette forkastede, forbannede jødiske folk'. Synagogene og skolene deres skulle brennes; husene deres ødelegges «Bort med dem!» På samme måte uttrykte han hat mot både muslimer og døpere. Fra 1529 måtte de bekjempes av keiseren og fyrstene. Ut av landet – ellers ble de fredløse.

En alternativ vei
Baptistene var de første som hevdet retten til mangfold. I et gitt geografisk område måtte det være plass til andre enn den dominerende majoritetskirken. Kirken er et overnasjonalt fellesskap som bryter landegrenser, og kristne skal kunne drive misjon på tvers av alle grenser. Denne friheten bør gjelde alle minoriteter – både kristne, jøder og muslimer! Baptistene ledet an med et synspunkt som tok til orde for religionsfrihet for alle.

Balthasar Hübmaier ble baptist i 1525, men allerede i 1524 skrev han et kort forsvar for religionsfriheten: Om kjettere og dem som brenner dem. (Anabaptist! Udvalgte tekster af reformationstidens døbere, Forlaget Apophasis og BaptistKirken 2017, s. 21ff. Hübmaiers skrift har siden fået plads i historien som det første forsvar for generel religionsfrihed.) Myndighetene skulle ikke ha noen makt på det religiøse området – selv ikke  over samvittigheten til individet. Hübmaiers mest kjente setning sier: «En tyrker [muslim] eller en kjetter kan ikke overvinnes med våre midler, verken med sverd. Bål eller brann, men bare ved tålmodighet og forbønn. Derfor må vi tålmodig avvente den guddommelige dom.» Hans ordtak var: Sannheten er udødelig.

Den grønne trepart
I august fikk Danmark en ny regjering med en minister for det historiske forliket «Den grønne trepart», som er en miljøavtale som skal sikre at Danmark skal nå sine klimamål, (red. kommentar) Lærdommen fra denne dialogen mellom parter med ulikt syn bør inspirere når det gjelder håndteringen av landets kristne og religiøse grupper.

Tenk om politikere tok det religiøse klimaet like alvorlig som den fysiske klimakrisen! Tenk om regjeringen sikret at nye religiøse lover kom ut fra dialog med alle involverte parter: kristne, jøder, muslimer og andre religiøse grupperinger. Det vil fremme forståelse for tro og religion, redusere aggressiv polemikk mot jøder og muslimer og bidra til et fredelig pluralistisk samfunn. Og tenk om trossamfunnsloven hadde vært et resultat av et slikt initiativ!

------

Artikkelen er en av flere artikler som vil komme på Baptist.no i løpet av 2025 knyttet til 500-årsjubileet for døperbevegelsen. Artiklene publiseres på de danske baptister nettside og magasin, baptist.dk og skrives av Bent Hylleberg og Christian Bylund. De første artiklene handler om forløpet til døperne med spørsmålet om, i denne artikkelen  religionsfrihet, i den neste om kirken i forhold til samfunnet. Den tredje artikkelen handler om de første dåpshandlingene. Artikkelene er oversatt og gjengis med tillatelse.

Les også:

500 år siden den første dåpshandlingen

En kald vinterdag, 21. januar 1525, døpte Konrad Grebel sin venn Georg Blaurock som igjen døpte de andre som var tilstede. Det var begynnelsen til en reformbevegelse innenfor reformasjonen - anabaptistene.
Les mer

Sammenbruddet i sunt menighetsliv førte til martyrdøden ...

For 500 år siden kunne ikke våre forfedre og mødre leve menighetslivet slik de ønsket. De ble drept - av andre kristne.
Les mer

Faren var fisker og sønnens store helt

Frank Einar Hansen snakker i podcasten Fiskeribølgen om drømmen om å bli fisker som ble knust av sjøsjuken, om fiskerene i baptistmenigheten på Andenes og om oppveksten i fiskeværet. (Foto: Ivar Hjelvik)
Les mer
1 - 3 av 69
...
Powered by Cornerstone