Gledelig gjensyn

I Historieselskapets samling etter pastorparet Gurly og Rudolf Prøymer manglet det noen notebøker som fulgte sangerparet fra opptreden til opptreden. I adventstiden 2020 dukket de opp.

Av Roger Dahl

Siste gang jeg så disse notebøkene var ved innvielsen av Betel på Konnerud, kirken til Konnerud Baptistmenighet i Drammen. Der deltok det da aldrende ekteparet med sang, slik jeg som vokste opp i Drammen, hadde opplevd så mange ganger opp gjennom årene. For noen få dager siden fikk jeg holde sangbøkene i hendene. En venninne av ekteparet Prøymer, Anbjørg Nossum, som har rukket å bli 90 år gammel, hadde tatt vare på dem, og kom til at det nå var tid for å levere disse videre til Norsk Baptist-Historisk Selskap. Fru Nossum kjente Prøymers fra de bodde i Tromsø og videre gjennom livet.

Akkurat disse notebøkene er en viktig del av baptisthistorien fordi de blant annet inneholder fru Prøymers egne komposisjoner, som ekteparet gledet så mange med opp gjennom årene.

Prøymers var pastorpar i flere baptistmenigheter, blant annet Rjukan og Trondheim. Rudolf Prøymer kom fra Drammen og virket fra han var ung som baptistpastor. Gurly Øhrn var pastordatter. Hennes far, Mons Øhrn, var blant pionerene blant norske baptistpastorer. Som ung kvinne skrev Gurly flere såkalt ungpikeromaner, som ble gitt ut på Norsk Litteraturskap, noen ble også oversatt til svensk. Etter hvert flyttet Prøymers til USA, og kom tilbake til Norge sent i 1960-årene, og de ble da boende i Drammen, der jeg husker dem fra mine barne- og ungdomsår.

Prøymers har vært hjemme hos Herren i mange år nå. Som nyansatt i Baptistsamfunnet fikk jeg være en av flere som var med å rydde opp i boet etter Prøymers sent på 1990-tallet, fordi deres testamente var til fordel for baptistenes fellesarbeid. I arkivene til Historieselskapet er det tatt vare på både korrespondanse, bilder og en større notesamling fra tidligere. Men notebøkene jeg husket fra barne- og ungdomsårene i Drammen manglet, inntil andre adventsuken i 2020, da jeg mottok mottok seks kilo med arkivmateriale.

Gledelig gjensyn

SISTE OPPTREDEN Etter et langt liv som pastorpar, med sangen og musikken som følgesvenn, avsluttet Gurly Øhrn og Ruldolf Prøymer sitt offentlige liv med å synge ved innvielsen av Baptistkirken Betel i bydelen Konnerud i Drammen våren 1983. Foto: Roger Dahl

Et blikk inn i arkivet
På baptistenes skolesenter på Stabekk er det to arkivrom, med tilsammen mer enn 60 kvadratmeter gulvareal, som disponeres av Baptistsamfunnet og Historieselskapet.
 
I Norsk Baptist-Historisk Selskap sine samlinger finnes det privatarkiver etter flere menigheter, pastorer og ledere, en større boksamling med arkiveksemplarer av utgivelsene på baptistenes to forlag, store samlinger med menighetsblader, komplette samlinger med årbøker og tidsskriftet Banneret, men også en del film og lydopptak, og et rikholdig bildearkiv, som er knyttet sammen med Bannerets bildearkiv. Selskapet har så vidt startet et arbeid med digitalisering. Men det meste av tiden går med til katalogisering og organisering av samlingene, som i perioder har vokst raskere enn en har hatt arbeidskapasitet til å følge opp, slik at det viktigste er å få en best mulig oversikt over samlingen. 
 
I tillegg til Historieselskapets samlinger har Baptistsamfunnet sine arkiver i samme lokale, der verdifullt materiale helt tilbake til stiftelsesprotokollen finnes tilgjengelig. I det daglige arbeidet har digitaliseringen kommet stadig lengre, nå i desember er den siste delen av papirarkivet flyttet til arkivrommet på Stabekk, og en ny digital arkivløsning er i ferd med å bli innarbeidet, slik at viktige dokumenter vil være tilgjengelig for framtiden.Vi får da en arkivløsning som er fuksjonell ut over at hver av de ansatte har en mappestruktur i egne- og i felles områder på dataserveren.
 

Les også:

Desperat forfølgelse av døpere i pietismens tid

Fromme konger på 1700-tallet forfulgte mange døpere: for eksempel brødrene Simon og Søren Bølle, som bodde i henholdsvis København og Drammen.
Les mer

Dogmer eller økonomisk vekst?

Baptistene ble forfulgt, men ideene deres dukket opp likevel opp igjen i Odense – og i de frie byene som ble opprettet for å øke skatteinntekter.
Les mer

Forvist og utestengt – Anabaptister i kongeriket Danmark-Norge

I 1525 ble de første anabaptistene døpt i Zürich. Deres krav om religionsfrihet satte Europa i brann. Hvorfor kom ikke bevegelsen til Danmark og Norge?
Les mer
1 - 3 av 73
...
Powered by Cornerstone