Av Roger Dahl

Aksjonen, som startet i høst fortsetter gjennom 2018 og 2019. Aksjonen ble vedtatt startet opp av et tilnærmet enstemmig landsmøte sist sommer, og vi har store forventninger til engasjement, spesielt fra dem som var med å stemme for aksjonen i landsmøtet. Det er ingen tvil om at skolene trenger en eierorganisasjon som viser at den står bak arbeidet i både forbønn, god omtale og ved gaver. På linkene som fines i denne artikkelen kommer du til en nettside der du kan registrere deg som fast giver.

Det er flere formål som er oppgitt der, men disse tre " 2922 Innsamling Høyskolen for Ledelse og Teologi ", " 2921 Innsamling Holtekilen Folkehøgskole" og " Delt gave HFS HLT" går til Løfte i flokk. Pengene som kommer inn på prosjektene blir ført videre til skolene. DU kan velge om du vil gi penger til av skolene eller om dine gaver skal fordeles på begge skolene.

Registrer deg som giver til skoleinnsamlingen.

Alle har råd å bidrag

Appellen som ble gitt var en utfordring om å gi inntil 5000 kr årlig i tre år. Om 100 stykker gir til sammen 15000 kroner vil det bety halvannen million kroner til skolene. Det er ikke sikkert alle har 15000 kroner å avse.

Derfor: Om 200 stykker gir 7500 kroner vil det også bety halvannen million, eller om 300 stykker gir 5000 kroner betyr det også halvannen million.

5000 kroner fordelt på månedlige bidrag i tre år blir bare 139 kroner. 7500 kroner utgjør 208 kroner, mens 15000 kroner utgjør 417 kroner. Dette er beløp de fleste kan bidra med.

I dette nummeret av magasinet har vi stilt en rekke spørsmål til rektor Arne Mella ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) og rektor Elin Evenrud ved Holtekilen folkehøgskolev(HFH). Spørsmål om hva innsamlingen kan hjelpe skolene med. Hvilke prioriteringer skolene har og hvordan skolene kan bidra for å oppfylle Baptistsamfunnets primære målsettinger.

Vi har også lagt inn en kupong som vi håper vi får god respons på, slik at vi kan nå målsettingene våre om et godt bidrag til hver av skolene. Bidrag som kommer i tillegg til dem vi allerede gir til skolene, misjonsarbeidet og menighetene.

Arne Mella om HLT

Hvilken forskjell kan skolen gjøre for enkeltstudenter?

Vi opplever stadig at studenter som opplever seg kalt til å tjene i en menighet, gjennom studiene får den tryggheten og kompetansen de trenger til å gå fullt ut for det de har i hjertet.

Mange ledere og pastorer peker på årene ved HLT som helt avgjørende. Studiene gir en verktøykasse med gode ledelsesverktøy. Verktøyene gjør at man blir tryggere i seg selv, som leder og i sin tro.  For mange er nettverket de skaffer seg gjennom årene på HLT, også en viktig faktor for trivsel i videre tjeneste.

Studentrådsleder Mari Bøhlerengen er et godt eksempel på en som har fått lederjobb etter å ha gått på HLT. Hun er nå ungdomspastor i Salem, Sandefjord. Andre eksempler er Inger Lise Salvesen og Thomas Birkeland. Inger Lise har jobbet i baptistkirken på Ålgård i flere år, og har vært ansatt i Ung baptist. Hun sitter nå i styret for HLT. Thomas er ungdomspastor i Tistedal og informasjonskonsulent ved HLT.

Hvordan kan skolen være med å følge opp DNBs hovedmålsettinger for perioden 2018-22?

«Vi skal være et kirkesamfunn i vekst der mennesker blir frelst»
God kjennskap til hva vi tror er helt avgjørende for å kunne lede mennesker til Jesus. God ledelseskompetanse er videre en forutsetning for disippeltrening av nye kristne og menighetsvekst. HLT vil være et naturlig sted å utvikle seg på begge disse områdene.

«Det flerkulturelle perspektivet skal være tydelig i hele kirkesamfunnet»
Vi tilbyr vårt bachelorprogram også på engelsk, og bidrar på den måten til at mange internasjonale studenter fra migrantmenigheter over hele landet får et kristent studietilbud. Det internasjonale preget ved HLT er med å utruste oss til å arbeide i et flerkulturelt samfunn.
I våre ledelsesfag blir vi også trenet til å være kulturspesifikke og bevisste i vår betjening som ledere.

«Barn og unge skal ha en sentral plass i arbeidet vårt!»
HLT tilbyr årsstudium i kristent barne- og ungdomsarbeid, og samarbeider med blant annet Ung Baptist og PBU om kurstilbud innen enkeltemner.

«Vi skal ha et bredt internasjonalt engasjement»
HLT samarbeider med høyskoler på flere kontinenter, og er akkurat nå involvert i å utvikle et treningsprogram for ledere i Afrika. Vi tilbyr en egen halvårsenhet i misjonsforståelse, og legger til rette for misjonspraksis som del av studiet, blant annet i Myanmar. Vi arbeider også med å etablere et fredsinstitutt i Coretta og Martin Luther Kings navn for å støtte fredsarbeid og forskning i forbindelse  med våre studier i Konflikttransformasjon. Og engasjementet vårt vokser hele tiden!

«Vi skal ha et tydelig fokus på bibel og bønn»
Hjertet i det daglige livet på HLT er våre ukentlige bønnemøter, chapel og nattverdsamlinger. I undervisningsukene møtes studenter og ansatte tirsdag og torsdag kl. 11 i Bærum Baptistkirke til lovsang, undervisning, nattverd, vitnesbyrd og bønn. Vi merker Guds nærvær i mellom oss, og fantastiske ting skjer som svar på bønn! HLT har også en egen studentpastor som er tilgjengelig for samtale og veiledning.

Hvordan ser du for deg skolen som ressurs inn i DNB?

Vi er opptatt av å utruste mennesker til tjeneste! HLTs visjon er å koble akademisk utdannelse med Åndens kraft, kunnskap med praksis og teologi med ledelse. Vi tror at disse koblingene gjør HLT til en unik skole. Vi utdanner morgendagens ledere og har som mål å gi deg «kompetansen du trenger» gjennom kurs og videreutdanning. Endelig ser det ut til at samarbeidet med Pinsebevegelsen om høyskolen er fruktbart for begge parter.

Hva gjør denne innsamlingen skolene i stand til som dere kanskje ikke kunne gjort ellers?

Akkurat nå trenger HLT et ekstra løft for å kunne utvikle nye studietilbud, ansette flere lærere og stipendiater og utvide skolens lokaler. Offentlige tilskudd til høyskoler utbetales 2 år på etterskudd. Vi må derfor selv finansiere utvikling av skolen. Først når de nye studentene har avlagt sine eksamener, vil vi få tilskudd som kan ivareta et utvidet tilbud framover. Derfor er vi veldig takknemlige for alle som vil bidra i denne fasen til å løfte oss opp på et nytt trappetrinn!

Registrer deg som giver til skoleinnsamlingen.

Hva står på agendaen med hensyn til videreutvikling av skolen framover?

Jf. forrige punkt.

Hvordan kan skolene få en merverdi ved lokalisering i samme campus?

Jeg håper at det skal bli veldig naturlig for folkehøyskolens elever å studere videre på HLT når de er ferdig!

Hvem er du? Hva ønsker du å se på skolen du leder?

Jeg er 52 år, gift og far til tre voksne barn. Jeg er Oslo-gutt fra en kristen familie, og har vært engasjert i menighetsarbeid det meste av livet. Før jeg begynte på HLT for snart tre år siden, var jeg lærer og skoleleder i primært videregående skole i over 20 år. I august gikk jeg inn i et toårig vikariat som rektor på HLT, mens Karl Inge Tangen har et delvis professorstipendiat. Ved siden av å være rektor reiser jeg også regelmessig til Bulgaria som misjonær for Pinsekirken i Sandvika. Her arbeider jeg med ledertrening blant sigøynere.

Mitt ønske og vår visjon for HLT er at vi skal ha innflytelse på den åndelige utviklingen i landet vårt. Ved å tilby inspirerende undervisning, et godt studiemiljø og arenaer for åndelig utvikling kan vi som skole utruste mennesker som kan påvirke samfunnet vi lever i. På nattverdsamlingene ber vi Gud om å gi oss «den dristige tanke at vi kan være med å forandre verden»!  Derfor ønsker vi også å utvide studietilbudet vårt slik at vi kan nå flere studenter, og på den måten gi skolen et solid fundament for å arbeide videre i Norge og internasjonalt.

Fakta:

• Antall studenter: 248
• Antall ansatte 27
• Sum gaveinntekter 2016: kr. 445.000

Elin Evenrud om Holtekilen

Hvilken forskjell kan skolen gjøre for enkeltstudenter?

Det finne mange eksempler på at noen står i fare for å ikke fullføre videregående skole, der folkehøgskolen hjelper en inn i et nytt spor. Jeg tenker spesielt på ei jente som kort tid ut i skoleåret klarer å sette ord på hvor mye det har betydd for henne å få læringslysten tilbake og fornyet tillit til skolen som institusjon og lærere som lærere. Hun virkelig blomstret etter kun et par måneder, noe som var synlig også for alle oss som jobber på folkehøgskolen og for alle medelevene hennes. Mange ungdommer har mistet motivasjon til å lære for sin egen del fordi skoleløpet er pålagt. Det er veldig fint når tilbakemeldingene er at et år hos oss lar folk oppdage at det er fint å lære.

Enda sterkere er eksemplene der unge mennesker med lav selvtillit og lite tro på eget bidrag får blomstre. Som kommer og forretter at de føler at livet er fått en ny retning. Selvfølgelig er det også fint om vi hjelper noen å stake ut utdanningsveien.

Hvordan kan skolen være med å følge opp DNBs hovedmålsettinger for perioden 2018-22? Folkehøgskole vil alltid være annerledes enn menighet. Folk kommer til oss for å gå på skole. Men innenfor den rammen skal vi presentere den kristne troen. Og flere av elevene hos oss kommer etter et år hos oss til at de har et bevist forhold til tro, og hvorfor de tror elle ikke tror.

Jeg ser at det er færre enn tidligere som reagerer på at vi er en kristen skole. Synes ungdommene er mer åpne og nysgjerrige enn tidligere. Vi har også undervisning innen kristendom. Som «Den store fortellingen» med Kent Remi Westergren og regelmessige timer om «Tro og tvil». Kristendommen og bibelen.

På folkehøgskolen er det både i fag og sosialpedagogikk plass for å stille de grunnleggende spørsmålene om tro, tvil og eget liv. Kanskje på Tomas messene, men også på gangen eller et av internatrommene på skolene. Elevene er jo alltid tilstede, og folkehøgskole er på godt og vondt et år sammen. Det er noe av det som er bra med dette.

Derfor kan en godt gå ut og inn av samtalene, fordi det alltid er ansatte der, medelever rundt deg og en mulighet til å snakke videre en annen gang. Vi lever sammen, deler egne liv med elevene og mange i personalet er tydelige på egen tro. VI snakker ikke til, men med, er med dem på reise, i måltider og andre sammenhenger. Holtekilen er forresten en av folkehøgskolene med størst andel flerkulturelle elever.

Skolen har god kompetanse på ungdom og har god kompetanse på å møte ikke-kristne ungdommer. Så langt en begrenset stabsressurs rekker ønsker vi å bidra med denne kompetansen inn i kirkesamfunnet.

I forhold til internasjonalt engasjement har vi noen prosjekter vi har engasjert oss på. Blant annet har vi hatt et langsiktig forhold til baptister i Sør-Afrika. Lise Kyllingstad og Jon Vestøl skal i 2018 være med til Sør Afrika. Tanken er at begge skal innom skolen en del på forhånd.

Jeg har sett at Baptistsamfunnet ønsker å løfte rettferdighet. I tråd med det går vi nå ut med linja Botanisk kunstlab. Der vil vi jobbe med å få elever mer fokusert på delingsøkonomi, klima, økologi. Har prøvd med ulike retninger uten å lykkes, men vil ikke slippe. Håper å få større andel elever som er opptatt av miljøspørsmålene, med fokus på hele prosesser og sammenhenger. Noe om at faget har fokus på både Sosiale forhold, økonomiske forhold og økologiske forhold. Kanskje også si noe om at vi fortsatt har Sosiologi på gateplan og Reiseliv-global forståelse..

Nesten alt vi gjør kan vi vinkle mot målsettingene til Baptistsamfunnet, men veiene er ofte annerledes enn i menighetene. Vi må lokke elevene til oss for å kunne jobbe med dem.

Hvordan ser du for deg skolene som ressurs inn i DNB?

Sånn folkehøgskolen tenker skal den være et ressurssenter. Jeg håper at vi skal kunne få rom til å utvikle oss til ett kompetanse og ressurssenter. At vi kan være et samlingssted og møtepunkt både for kirkesamfunnet og også lokalt i området.

Det er viktig at vi kan fortsette å utvikle skolen videre. I skoleeierstrategien utfordres vi på å lage kortkurs som oppleves attraktive for menighetene. En del av kursene vi har tilbudt ble opplevd interessante, men dessverre fikk vi ikke deltakere til dem. Vi må derfor spørre menighetene om hva som ønskes, før vi går ut med det. Langsiktig håper vi å kunne bidra, men ressurstilgangen i år er dessverre for liten.

Hva gjør denne innsamlingen skolene i stand til som dere kanskje ikke kunne gjort ellers?

Hvis vi hadde hatt mer penger kunne vi gitt enkeltelever med store vanskeligheter et bedre tilbud og vært en resurs for dem som sliter.

Vi trenger penger for å utvikle oss, og vi trenger penger til å få oppgradert bygget. Om vi kunne Investert mer i inventar og utstyr som la forholdene bedre til rette for gode samtaler hadde det vært bra.

For eksempel kunne vi hatt en kanotralle med seks kanoer. Det ville gitt oss en god mulighet for samtale. Ofte går praten lettere når en som personale kan gjør noe sammen med elevene.  Dessuten trenger vi penger til nye møbler, nye gardiner, nye blomstervaser, og mye annet.

Det handler om å lage god og hyggelig atmosføre i lokalene vår, som er viktig for å lage gode arenaer for samtalene. Fordi for eksempel mange av dem vi har hos oss om trenger litt ekstra oppfølging også trenger gode rammer for å komme ut i miljøet, for å være tilgjengelig. Ellers blir de fort isolert på rommene sine, Og vi har noen muligheter til forbedring i eksisterende bygningsmasse, men vi trenger penger til dette. For eksempel kunne vi satt i stand elevkjelleren.

Registrer deg som giver til skoleinnsamlingen.

Hva står på agendaen med hensyn til videreutvikling av skolen framover?

Å gå fra å være teknisk nesten konkurs til å bli en landets beste skoler er lang. For å berge inn økonomien har vi skjært godt ned på personalet, slik at vi er nesten for få.

Samtidig er det å få utviklet skolen, og få opp en sterkere elevgruppe er viktig.
Skoleutvikling koster penger, både ved innleie av fagfolk til å hjelpe oss, og fordi vi må ha et godt alternativ til elevene mens vi jobber med utvikling.

Hvordan kan skolene få en merverdi ved lokalisering i samme campus?

Det er mulig å tenke faglig tematikk og overlapp. For eksempel med konflikthåndtering, som går igjen på skolene kan vi utveksle både lærerkapasitet/elever, og jeg tror vi kan få et større fokus på King. Det har vi snakket om.

Noen arrangementer kan vi kanskje ha sammen, som gudstjenester o.l. Vi skal fortatt ha Tomas messer, men burde kunne gjøre noe sammen. Men større faglige løp er ofte vanskelig å få på plass.

Hvem er du? Hva ønsker du å se på skolen du leder?

Jeg er 40 år, gift, har en sønn på 17 mnd. Kommer fra Ottestad, og bor i Øvre Eiker. Har jobba i folkehøgskole siden 2000. Har vært engasjert i KFUK/KFUM siden jeg var seks år. Var engasjert i konfirmantarbeidet i Ottestad som ung og i Oslo i studietiden. Hatt mange ulike tillitsverv i folkehøgskolesystemet. Er nå med i skoleutviklingsutvalget. Vært ansatt som rektor på Holtekilen siden 2012.

For skolen ønsker jeg en godt fungerende folkehøgskole som tilrettelegger for reflekterende og selvbevisste elever. Vi skal videre være en god og trygg arbeidsplass for de ansatte, en arena for folk som ønsker seg tilbake til arbeidslivet og være en naturlig samarbeidspartner for Baptistsamfunnet og menighetene.

Vi skal gjøre en forskjell i menneskers liv. Vi skal utfordre, ansvarliggjøre og begeistre. Alt bygd rundt menneskeverd der vi jobber med individ, felleskap og globalt perspektiv.

Fakta:

• Antall studenter: 58
• Antall ansatte: 14
• Sum gaveinntekter 2016: Kr. 101 250