Av Nitha Bor Siangpum
Det har gått mer enn en måned siden Rachel og jeg kom til Hakha for å jobbe frivillig på Chin Christian University. Siden universitetet ikke åpner før midten av november har vi brukt tiden på å bli kjent med byen, folket og det lokale hverdagslivet. Vi vokste begge opp i Hakha før vi flyttet til Norge, og det er spennende og interessant å observere hvordan samfunnet har endret seg og hvordan endringene har påvirket hverdagslivet.
Endringen som er mest synlig er de økende transportmidlene i byen. For tolv år siden, da jeg bodde i byen, fantes det veldig få biler og motorsykler som var eid av offentlige departementer eller kontorer. I dag er det ganske vanlig for mange familier å eie bil. Nesten alle familier har minst en motorsykkel. Det er meget få som bruker beina til å gå fra punkt A til B, men Rachel og jeg er to av dem.
De fleste menneskene vi møter i Hakha jobber på et eller annet kontor, hvis de ikke jobber gatebutikkene. For et par år siden gikk det rykter om at mange ungdommer i Hakha ikke ville jobbe og at mange i store grad var avhengige av penger som ble sendt fra slektninger i utlandet. Men nesten alle ungdommer som vi har møtt hittil har en eller annet jobb i enten offentlig sektor eller i ikke-statlige organisasjoner.
Elektrisiteten har blitt veldig stabil nå, og det har gjort hverdagen til enkelte familie veldig mye lettere. Før bruker man ved eller kull til å lage mat og til oppvarming. I dag er det strøm som er mest brukt både til mat og varme. Strøm er ganske billig også. En sekk kull koster 7000 kyats (ca 50 kr) mens en måned strømregning for en familie med 3 barn koster 1000 kyats (ca 60 kr). Butikkene i Hakha selger nesten alle typer elektroniske varer, fra vannkoker til vaskemaskin.
Det er meget inspirerende å se på disse endringene. Jeg kom til Hakha for et halv år siden for å skrive min masteroppgave. Da følte jeg meg litt utenfor selv om det er hjembyen min. Denne gangen er det annerledes, jeg føler meg veldig hjemme. Jeg er fylt med kjærlighet for ungdommene her og denne byen. Jeg takker Gud for god helse, tid og muligheten som er gitt til meg for å kunne tjene hans barn her i Hakha. - Og jeg er evig takknemlig for et nytt liv og gratis utdanning som jeg fikk i Norge!