Mener folkehøgskolene øker valgdeltakelsen
Mener folkehøgskolene øker valgdeltakelsen
11 juli 2017
Hele 75 prosent av elevene som gikk på folkehøgskole dette året sier de er sikre på at de skal stemme ved valget.

Av: KPK

Valgdeltagelsen har ved de siste Stortingsvalg vært lav blant ungdom, og er ifølge tall fra Institutt for samfunnsforskning og LNU – Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner aller lavest blant dem som nylig har flyttet hjemmefra.

Ifølge en fersk undersøkelse, utført av Informasjonskontorene for folkehøgskolen på alle elevene like før skoleslutt, viser at tendensen blant folkehøgskoleelever er en annen.

75 prosent av årets 7600 elever, som inkluderer elever både ved de kristne og de frilynte skolene, har bestemt seg for å stemme ved høstens valg. 20 prosent er fremdeles usikre, mens bare 5 prosent har bestemt seg for å holde seg hjemme på valgdagen.

– Folkehøgskolene har fokus på hvor viktig det er at unge er aktive i samfunnet. Vi antar at det kan være en grunn til at så mange sier at de ønsker å stemme ved valget, sier Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) i en pressemelding.

Skjevheter i demokratiet
I vår publiserte LNU rapporten Unge stemmer 2017 som ser på unges deltakelse i politikk og valg. De mener rapporten peker på flere skjevheter i demokratiet.

– Vi er i ferd med å få et gap mellom de som deltar i demokratiet og de som ikke gjør det, sier leder i LNU, Rode Hegstad, på organisasjonens nettsider. Hun representerer Frikirkens barn og unge i LNU.

Rapporten hevder at på tross av at ungdom er minst like politisk aktive som før, er deltakelsen i valg over ti prosentpoeng lavere blant unge enn hos resten av befolkningen.

– I rapporten kommer vi med ti tiltak som alle er konkrete og gjennomførbare, enten umiddelbart eller innen kommunevalget i 2019. Det er alt fra en påminnelses-SMS til bedre tilrettelegging eller stemmerett for 16-åringer, sier Hegstad.

Tiltakene er vedtatt enstemmig av LNUs medlemsorganisasjoner, som samlet teller 450 000 medlemmer.

Klare politiske saker
I undersøkelsen på folkehøgskolene er det fem politiske saker som pekte seg ut som spesielt viktige for elevene. En av dem er å bygge ut tog og kollektivtransporten.

Kristiane Koch (20) fra Bergen, som i år har vært elev på Rønningen folkehøgskole i Oslo, er ikke i tvil om hvorfor.

– Tog og kollektivtransport brukes mye av ungdom, og er for mange en nødvendighet for å komme seg fra sted til sted. Det bør være mulig for alle å kunne besøke venner og familie uten å måtte tenke på å dra tidlig fordi siste buss går klokken 20, sier hun i en pressemelding fra Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF).

 To andre saker folkehøgskoleelevene er opptatt av er å styrke sykehus- og helsevesenet samt å styrke eldreomsorgen.

– Vi er i en alder hvor besteforeldrene våre gjerne er på sykehus eller aldershjem, og opplever på nært hold hvordan de har det der og blir tatt vare på, sier eleven fra skolen som eies av Norges KFUK-KFUM.

Elevene er også opptatt av å bedre forholdene for de aller fattigste i Norge

– Fattigdom er noe vi ser til daglig, og jeg vil heller at de som sitter på gaten skal få den hjelpen de trenger enn at enkeltpersoner skal måtte oppleve ubehagelige situasjoner, sier Koch.

– Mer samfunnsbevisst
– Det er imponerende at så mange fremhever politiske saker som ikke har en direkte innvirkning på dem selv, med både engasjement for eldresaken og de fattigste i landet. Vi tror møter gjennom folkehøgskolen kan ha åpnet opp et bredere perspektiv for mange, sier Birch.

Selv mener Koch folkehøgskoleåret har påvirket henne til å skulle bruke stemmeretten i høst.

– Jeg har blitt mer samfunnsbevisst i løpet av året på folkehøgskole. Først og fremst har jeg blitt oppmerksom på forskjellene vi har i samfunnet i Norge, fra område til område - eller i samme by med små avstander mellom. I tillegg har jeg blitt mer bevisst på kildesortering og forurensing, sier hun.

Den siste kjernesaken til folkehøgskoleelevene er å styrke miljøvernet i Norge.

– Jeg kommer til å stemme på et parti som tar grep mot forskjeller i samfunnet og klima, sier Koch.

Usikre på partivalg
Spørsmålene i undersøkelsen til folkehøgskolene er utformet i samarbeid med LNU og viser at til tross for at flesteparten av elevene har bestemt seg for å stemme i høst, er det bare 34 prosent av dem som vet hvilket parti de skal stemme på. De oppgir lite kjennskap til partiene som hovedgrunn til at det er vanskelig å velge.

– Det vanskeligste med å bestemme seg for hvilket parti jeg skal stemme på, er å finne et parti hvor kjernesakene er noe som interesserer meg og som jeg bryr meg om, sier Koch, som fremdeles er usikker på hvem som får hennes stemme i høst.

Hun tror usikkerhet er hovedårsaken til at mange unge lar være å stemme.

– Å faktisk sette seg inn i hva de ulike partiene faktisk står for er en ganske krevende jobb, sier hun. KPK

Les også

Bo på baptistenes eget hostel i Oslo i sommer

Denne sommeren satser Oslofjord folkehøgskole på fullskala sommerdrift – under navnet Hostel Oslofjord. Dette vil gi en ekstra inntektskilde som er svært viktig for skolen.
Les mer

Utvikling av flerkulturelle fellesskap og økt fokus på ressurser til menigheter og lokallag

Ung baptist gjennomførte sitt årsmøte digitalt forrige helg og setter en tydelig retning for arbeidet.
Les mer

Vanskeligst for barn og unge

Flere menigheter i leide lokaler sliter med å treffes selv om det er åpent for arrangmenter.
Les mer
1 - 3 av 112
...

© 2014 Baptist.no

Baptistkirken Norge  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.93672  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone