Av Roger Dahl
Maria forteller at hun var kommet til graven sammen med to av de andre kvinnene som fulgte Jesus. De skulle salve den døde kroppen, og hadde grudd seg til å rulle vekk den store stenen. Men det var ikke nødvendig.
- Da vi nærmet oss så vi soldatene som holdt vakt, fortsetter Maria.
Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp.» (Lk 24,3-6)
- Da vi var på vei tilbake til disiplene møtte vi Jesus, forteller Maria med begeistring i stemmen,
- så vi jentene var de første som fikk møte han. Vi fikk fortalt om det som hadde skjedd til Peter og Johannes og noen av de andre disiplene også, sier Maria som har vist oss gravstedet.
- Men nå må jeg skynde meg.
- Da jeg møtte dere på torget var jeg på vei til huset der disiplene hans er. Under tvil får vi bli med Maria videre. Vi må lure oss gjennom bakgatene fordi soldatene er på jakt etter disiplene. Soldatene tror disiplene har stjålet Jesu kropp. Så ser noen soldater oss og kommer løpende. De når oss nesten igjen mens vi løper det vi kan gjennom gatene. Maria kan den hemmelige koden, slik at disiplene slipper oss inn.
Det var så vidt det holdt. Vi har ikke mer enn fått låst døren før soldatene dundrer i den, men de greier ikke å komme seg inn. Disiplene sitter stille. De er lei seg, frustrerte, og de vet ikke hva som skjer. Ikke kan de gå ut, da risikerer de å bli arrestert. Hvor Jesus er vet de heller ikke. Denne høytiden hadde begynt så fint med inntoget til Jerusalem. Men nå var det bare trist.
Bildene og historien er hentet fra spillet "Påskevandring" som kristenfolket på Ålgård gikk sammen om å framføre før påske 2011.